Glass Onion, anmeldelse: Knives Out on steroids

Ta den første filmen, nemlig Cena con delitto - Knives Out, og forestill deg den ikke som kulminasjonen av den moderne nytolkningen av Agatha Christies typiske engelske thrillere, men som utgangspunktet for et enda mer ambisiøst og komplekst prosjekt. 

I denne forstand denne oppfølgeren, som det kalles Glass Onion av en veldig spesifikk grunn, er resultatet. Mer enn en retur, det er faktisk et andre kapittel i en ideell serie med filmer, som de som er dedikert til Poirot, Miss Marple eller til og med den legendariske James Bond, for eksempel.

Det var ikke den opprinnelige planen for Knives Out, men etter suksessen med den første filmen gikk Netflix opp og lette etter en mulig franchise for høytiden Jul. Hva er vel bedre enn et mordmysterium å vente til julen kommer? På den annen side ble selve Agatha Christies romaner utgitt akkurat i tide til julegaver, til det punktet ble en juletradisjon for leserne.

Regissør Rian Johnson vokste tydelig opp med disse romanene og med deres TV- og serietransposisjoner og beundrer dem fortsatt i dag. Hans er imidlertid nå mer enn en hyllest: Glass Onion er en forsøk på å skape noe moderne og eget følger nå, og forråder nå de vidt kodifiserte reglene for sjangeren.

I Glass Onion løper Rian Johnsons fantasi og penn enda friere, assistert av en stadig mer underholdt Daniel Craig. Den engelske skuespilleren har vist seg like motvillig til å legemliggjøre James Bond i sitt siste eventyr, ettersom han med glede lar seg skli inn i rollen som den bisarre, men svært akutte Benoit Blanc.

Handlingen til Glass Onion

Som forventet av Glass Onion trailer, denne gangen finner publikum detektiv Blanc i Hellas, på øya til en mangemilliardær fra teknologisektoren spilt av Edward Norton. Miles Bron har kalt inn sin indre krets av sine mangeårige venner for en ekstra luksushelg komplett med et falskt mordmysterium som vil bli - forutsigbart - til et spor av ekte blod.

Ikke la deg lure av det dempet og svært ubalanserte avviket fra filmen. Rian Johnson vet hva han gjør og har bygget en gåte spektakulær i sin oppløsning, nok en gang ironisk overfor visse holdninger til det svært rike amerikanske borgerskapet. Glass Onion viser seg å være skarp med hensyn til den nye klassismen som gjør de rikeste urørlige eller nesten urørlige, som regissøren og manusforfatteren henvender seg til mye mer enn et hån. I filmens stjernespekkede og uberglamorøse rollebesetning har alle en måte å skinne sammen med Craig, men han gjør det spesielt en meget dyktig Janelle Monáe, endelig sliter med en noe mer enn marginal rolle.

Glass Onion: hvorfor se den på kino

Resten av produksjonen lever virkelig opp til forventningene: fantastiske lokasjoner og kostymer, majestetisk natur, mye ironi og virkelig mange, mange vendinger som fyller imponerende varighet på 139 minutter.De som leter etter en lineær og umiddelbar film er bedre å se andre steder: Glass Onion har mange fordeler, men krever litt tålmodighet for å demonstrere sitt fulle potensial.

Rådet er også å ikke vent til den strømmer på Netflix (planlagt til 23. desember 2022), men gå direkte til hallen for å se den ved utgangen. Faktisk, i filmen er det så mange cameos og vendepunkter at når du først kommer på kino, vil det være veldig vanskelig å ikke "skjemme deg bort" på sosiale medier.

Så hvis du hater fremskritt og vil nyte filmen uten noen spoilere, er det bedre å gå på kino umiddelbart: det er verdt det.